Til Hovedsiden
   Dette er da REKLAMEPLASS
 Meny:  
- for deg som leser mer enn du klikker -
 Startsiden

 Ny viten

 Tema:
 Hukommelse
 Mennesker & dyr
 Katastrofer
 Stein
 Tverrfaglighet

 Redaksjonen
 Kontakt oss
 viten.com
 Arkiv

   Ny viten:
Nye tanker omkring naturhistorien - bokessay


Av Jørn H. Hurum
Førsteamanuensis ved Paleontologisk Museum, Universitetet i Oslo.

 
Mayor, A. (2000) The first fossil hunters. Hardcover - 344s. Princeton Univ Pr; ISBN: 0691058636

Mitchell, W. J. T. (1998) The last dinosaur book. Hardcover - 334s. Univ of Chicago Pr (Trd); ISBN: 0226532046

Det er sjelden at bøker gir helt nye perspektiver på naturhistoriens utvikling. Etter å ha lest Adams (The Birth & Development of the Geological Sciences, 1938) i studietiden har jeg følt at det meste av senere arbeider om geofagenes vitenskapshistorier har nærmest vært ren kommaflytting. Det hjelper ikke stort at forskere har skrevet om sine helter eller sitert fra ukjente dagbøker når det blir lite nytt i den helhetlige forståelsen. Et hederlig unntak var Stephen J. Goulds bok Time's Arrow/Time's Cycle (1988) som presenterte naturhistorisk tidsforståelse i en større ramme.



Nå er det endelig kommet to bøker som har mye å tilføre forståelsen av fenomener knyttet til naturhistorien. Bøkene er skrevet av en folklorist (Mayor) og en professor i engelsk litteratur (Mitchell). Deres ståsted utenfor de naturhistoriske disipliner har virket fruktbart både for å gi viktig innblikk i hvordan fagfelt som geologi og paleontologi har oppstått, samt å tydeliggjøre den fascinasjon som mennesker til alle tider har næret ovenfor temaer som fossiler og dinosaurer.

Mayors bok er så godt skrevet at jeg hadde problemer med å legge den fra meg, synd den er litt for tung for badekaret, jeg prøvde! I en kåserende stil tar hun leseren tilbake til greske og romerske historieskrivere, naturhistorikere og dramatikere som Herodot, Plinius, Apollodorus og Ovid. Hun siterer fra tragedier og reiseskildringer og bygger opp kapitlene mot et klimaks der historiene settes inn i en naturhistorisk ramme - enten det dreier seg om av geologien og paleontologien rundt Middelhavet, eller langs Silkeveien. Temaer som behandles i boken strekker seg eksempelvis fra:

- hva er en griff?
- hvorfor skrev ikke Aristoteles om fossiler når de fleste av hans samtidige gjorde det?
- at Tyrkia har beveget seg 30 km vestover siden fjerde århundre f.Kr.
- at den jødiske filosofen Philo i ca 100 f.Kr. mente at jordens alder kunne bestemmes utfra beregninger av erosjon.
- til evolusjonstanker 600 år f.kr.

Boken gir viktige bidrag for forståelsen av naturhistorien som vitenskap 3000 år tilbake. Man kan spekulere på hvor geologien som vitenskap hadde stått i dag om ikke fokuset ble flyttet fra naturen mot det metafysiske en gang for rundt 2000 år siden. Som eksempel kan nevnes at Philos tilnærmelse for å bestemme jordens alder først ble seriøst gjenopptatt av Darwin på 1800-tallet. Viktig er også bokens store (nesten 100 sider) referanseapparatet, med tidslinjer, viktige sitater fra samtidige kilder, fotnoter og referanseliste. Denne boken kan leses mer enn en gang, og fungerer som et utgangspunkt for videre studier.

Noen av Mayors tolkninger er nok strukket litt langt, for eksempel evolusjonstankene 600 f. Kr. Teorien om at sagnene om griffer stammer fra et folkeslag kalt Skytere (som lagde tidlige rekonstruksjoner av en av en liten planteetende dinosaur fra Gobi Ørkenen: Protoceratops) virker veldig elegant. Professor Siri Sande (Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, UiO) påpekte derimot i et radiointervju nylig (P2 Verdt å Vite 18/1-2001) at griffer ikke stammer fra Skyterene, men Hetittene, som geografisk levde mye lenger sørvest. I dette området er det ikke funnet fossiler av denne dinosauren, og det er heller ikke påvist kontakt mellom disse to folkegruppene.

The last dinosaurbook er i motsetning til The first fossil hunters en bok som fokuserer på fossiler og forhistoriske dyrs plass i vår tids kulturer. Boken er et skråblikk på dinosaurer som fenomen, sett fra utsiden. I motsetning til denne, er de fleste dinosaur-bøker skrevet av forskere eller spesielt engasjerte amatører. Mitchell er litteraturviter og har dermed fordelen i å kunne betrakte et fagfelt utenifra, fridd for en del faglige dogmer. Mitchells tese er at dinosaurene er våre totemdyr med en klar tosidighet. Dinosaurene er de eneste ekte monstre samtidig med at de fungerer som kosedyr. Han guider leseren gjennom vår kulturelle betydningen eller oppfatning av dinosaurer, med gode eksempler fra film, TV, bøker og tegneserier. Han følger videre den historiske utviklingen av bruken av dinosaurer i mediene, og spør seg hvorfor det finnes flere avbildninger av dinosaurer i dag, enn det noen gang har eksistert dinosaurer. Et sentralt spørsmål er hvorfor dinosaurene har fått "special treatment totally out of proportion to their practical and scientific importance", og hvordan et symbol for feilslått utvikling og utdøen kan bli en kommersiell attraksjon. Paleontologer blir i boken forøvrig fremstilt som skattejegere à la Indiana Jones, noe som har falt en del nordamerikanske paleontologer tungt for brystet. Boken må sies å være både oppfriskende og provoserende. Michells oppsummerende ord er "the time when dinosaurs ruled the earth is now, and their rule is synonymous with the global dominance of American culture".


© viten.com 2001