Til Hovedsiden
   Dette er da REKLAMEPLASS
 Meny:  
- for deg som leser mer enn du klikker -
 Startsiden

 Ny viten

 Tema:
 Hukommelse
 Mennesker & dyr
 Katastrofer
 Stein
 Tverrfaglighet

 Redaksjonen
 Kontakt oss
 viten.com
 Arkiv


   Ny viten:
Erindringer fra jordens barndom


Av Henrik Svensen og Reidar Müller
Institutt for Geologi, Univ. i Oslo

 
Et 0.2 millimeter stort mineralkorn skapte i januar førstesideoppslag i tidsskriftet Nature. Alderen på mineralet er bestemt til 4.4 milliarder år, og er dermed den eldste kjente biten av jorden. Hva betyr egentlig dette?

Hva har man funnet?
Et forskerteam fra Australia, USA og England har undersøkt mineralet zirkon fra et konglomerat i Australia. Konglomeratet er dannet under erosjon av bergarter som opprinnelig innehold zirkoner. Disse bergartene er nå erodert bort, men zirkonene er spesielt bestandige og tåler forvitring godt. Zirkon er også et mineral som ofte brukes til dateringer. Ut i fra sammensetningen til zirkonene som er funnet, tror man at de stammer fra en jordskorpe som ble dannet under avkjølingen av jorden, og at jorden derfor hadde utviklet en skorpe allerede 200 millioner år etter dannelsen. Jorden alder regnes for omtrent 4.6 milliarder år, men det finnes ingen bevarte bergarter på jorden som er så gamle.

Vann
Noe som kan ha følger for hvordan livet på jorden utviklet seg, er at sammensetningen til zirkonen tyder på at den har vært i kontakt med vann. Hittil har man trodd at livet på jorden oppstod i hav som dekket jorden for ca. 3.8 milliarder siden. De nye resultatene antyder at livet på jorden kan ha oppstått flere hundre millioner år tidligere. Det spekuleres også på om bombardement av asteroider for mer enn 3.9 milliarder år siden kan ha utslettet det evt. første liv på jorden.

I en kommentar i Nature blir det alikevel advart mot muligheten for at zirkonene kan ha forandret sammensetning i løpet av milliarder av år, og derfor bare tilsynelatende forteller at vann var tilstede på jorden for 4.4 milliarder år siden. Funn av bergarter med alder som er nærmere jordens alder må til for nærmere å bestemme tidspunktet for livets oppstandelse på jorden.

Metoder
Aldersbestemmelsen av zirkonene ble gjort med en metode som tar utgangspunkt i radioaktivt uran. Radioaktivt uran bryter ned til bly, og denne prosessen tar meget lang tid (med halveringstid på 4.5 milliarder år). Mineralers alder kan fås ved å måle forholdet mellom to isotoper av bly. Denne teknikken ble også benyttet til å bestemme solsystemets og jordens alder, basert på analyser av meteoritter.

Mot nye mål
Målinger av radioaktiv nedbrytning av elementer er i dag den dominerende metoden for å bestemme aldre på mineraler - og organisk materiale. Slik har det vært siden metoden ble utviklet for nærmere 100 år siden. Men spørsmålet om hvor gammel jorden er har opptatt oss til alle tider.

De første estimatene på jordens alder ble gjort på 1500-tallet med utgangspunkt i bibelens skapelsesberetning. Mange av disse estimatene ble gjort på 1500 og 1600-tallet, og de grupperte seg mellom 6000 til 10.000 år, der menneskets historie utgjorde størstedelen av jordens historie. Franskmannen Georges Leclerc Comte de Buffon var den første som benyttet fysiske lover for å beregne jordens alder. I hans verk "Les Épochs de la Nature" fra slutten av 1700-tallet antok Buffon at jorden hadde vært en glødende kule, og beregnet tidsrommet det ville ta for at jorden skulle avkjøles dagens temperatur. Resultatet ble 75000 år. Geovitenskapen produserte mot slutten av 1800-tallet en rekke estimater for tidspunktet for jordens tilblivelse. Disse estimatene var påvirket av arbeider av britiske naturforskere som Charles Darwin og Charles Lyell, og varierte fra noen titalls millioner til flere milliarder år.

Estimatene for jordens alder har forandret seg forsvinnende lite de siste 50 år. Spørsmålet er om nye metoder eller erkjennelser vil skape ny revolusjonerende forståelse av jordens alder og historie. Jordens alder kan kanskje måles, men den kan vanskelig forstås. Forskning omkring jordens tidligste historie er kanskje en type ironisk vitenskap. Store ressurser blir brukt for å øke forståelsen av helt marginale problemer satt inn i menneskets dagligdagse forståelse av verden. Tidsrom på flere milliarder år fremstår som fremmede begreper i forhold til våre liv og hverdagslige sysler. Med etableringen av en jord som er mer enn 4 milliarder år gammel på 1950-tallet, er det ikke lenger kritisk å korrigere det siste desimalet. Jordens eldste mineralkorn er 4.4 milliarder år gammelt, men viktigst er at det kan gi oss ny informasjon om jordens tidligste historie.


© viten.com 2001